Bokmålsordboka
bjørkenever, bjerkenever
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bjerkenever | bjerkeneveren | bjerkenevrebjerkenevrer | bjerkenevrene |
en bjørkenever | bjørkeneveren | bjørkenevrebjørkenevrer | bjørkenevrene | |
hunkjønn | ei/en bjerkenever | bjerkenevra | bjerkenevrebjerkenevrer | bjerkenevrene |
ei/en bjørkenever | bjørkenevra | bjørkenevrebjørkenevrer | bjørkenevrene |